Nitti års utvikling av vinterdekk hos Continental

Tross 90 år på veien har nøkkelordet «sikkerhet» ikke endret seg. Det er fortsatt helt avgjørende for den tyske dekkprodusenten.

Continental har utviklet og produsert vinterdekk i 90 år. Deres første dekk for vinterforhold, het «Gelände» og ble introdusert til vinteren 1934/1935. Tiår med erfaring på dette området har siden gitt resultater: Dekkmønstrene og gummiblandingen i dagens vinterdekk fra Continental er perfekt tilpasset ulike vinterforhold. Dette gir bedre grep og kortere bremseavstander på snø, is og i regn. Dette merkes selv ved lav hastighet på en snødekt vei. Ved 40 km/t stopper en bil med vinterdekk omtrent seks bil-lengder før en bil med sommerdekk.

For å sikre at hver ny generasjon vinterdekk møter de høyeste sikkerhetsstandardene, tester Continental produktene sine grundig på testbaner over hele verden, og resultatet er at Continental sine dekk har vunnet en rekke dekktester verden over de siste årene.

– I 90 år har våre vinterdekk vært synonymt med sikkerhet. Mykere gummiblandinger forbedrer veigrep, mens lameller gir grep på snø og is. Og bredere spor leder bort vann effektivt, forklarer Martin Welzhofer, leder for global dekktesting hos Continental, og fortsetter:

– Vi setter våre vinterdekk på prøve under testing på snø og is, i Tyskland og Sverige.

Et nytt vinterdekk gjennomgår ekvivalenten av opptil 500 000 testkilometer i mer enn 20 testdisipliner før det er klart for markedet.

Vinterdekk – en perfekt kombinasjon av dekkmønster og gummiblanding
På Continental sin testbane nær Polarsirkelen i Arvidsjaur, Sverige, testes vinterdekkene når det gjelder akselerasjon, kurvestabilitet, håndtering og bremsing på is og snø.

Dekkmønsteret og gummiblandingen som brukes til vinterdekk er perfekt designet for kjøring under vinterlige veiforhold. Et vinterdekkmønster forbedrer trekkraft, grep og bremseytelse – spesielt på snø, is og regn. I kombinasjon med dekkets konstruksjon forbedrer et spesialutviklet dekkmønster håndteringen betydelig.

Vinterdekkene er også laget med en gummiblanding som er mykere og mer fleksibel enn dekkene for sommerbruk. Dette gir dekket betydelig bedre veigrep ved lave temperaturer. Optimaliserte mønsterkutt og lameller griper snøen. Takket være lamellene, som ser ut som små snitt i dekket, kjører vinterdekkene trygt på snø og is, og hindrer at de sklir.

Bredere og dypere spor absorberer mye vann og leder det effektivt bort. Dette sikrer bedre kontakt med veibanen.

Continental tester også hvordan gummiblandingen i dekkene oppfører seg i kulde på selskapets egen isbane på Contidrom i Tyskland.

Sikkerhetstarter med dekket
Sikkerhet er høyeste prioritet, og derfor testes hvert nytt dekk fra Continental grundig. Under denne testen blir dekkene satt på prøve i henhold til strenge kriterier, som trekkraft, retningsstabilitet og bremseegenskaper på tørre, våte og snødekte veier. Dette sikrer kortest mulig bremseavstand, nøyaktig styring og høy kurvestabilitet. I tillegg spiller dekk-slitasje, drivstofforbruk, støy og generell kjørekomfort også en viktig rolle.

En del av testingen foregår nær Polarsirkelen i Arvidsjaur, Sverige. Her er forholdene ideelle for å teste vinterdekk når det gjelder akselerasjon, kurvestabilitet, håndtering og bremsing på is og snø. Continental tar mer enn 60 000 individuelle målinger hver vinter. Ytterligere kjøremanøvre blir også gjennomført for å sjekke retningsstabiliteten, med nye dekkmodeller som kjøres på rundt 18 000 svinger på snø og is.

Contidrom nær Hanover har også en innendørs isbane som kan brukes hele året, uavhengig av værforholdene. Her tester eksperter hvordan nye dekkgummiblandinger oppfører seg i kulde. For dette formålet tar en sjåfør et kjøretøy ut på den isete overflaten og bremser. De målte dataene blir deretter evaluert etter behov. Istemperaturen kan stilles inn på forskjellige kalde nivåer. I tillegg bruker ekspertene den interne dekkbremsetest-fasiliteten til å sjekke hvordan dekkene oppfører seg ved bremsing på våte og tørre veier – også på kjøretøy, men fullt automatisk, det vil si uten fører.